Verneområde Bjønnestille
Skogen rundt Follsjø har de siste årene vært mye omtalt i media, senest som furuskogens svar på “Jurassic Park”. Notodden har er en skogbrukskommune og det har vært aktivt skogbruk i området i mange hundre år. De siste årene har biologer valfartet til område og stadig oppdagelser er blitt gjort av arter som man tidligere har trodd har vært utdødd.
Midt i bilde er Bokkeryggen, som går bra Bolkesjø til FollesjøVannet til høyre er Bokke. Foto: Reidun Grønstøl
Frivillig vern ordningen ble innført i 2004. Ordningen var en løsning foreslått av skogeierne, for å dempe på det tidligere høye konfliktnivå mellom myndighetene og skogeiere i forbindelse med etablering av nye verneområder. Ordningen vil si at skogeier selv tilbyr skogareal til vern og dersom området har natur- og miljøkvaliteter som vernemyndighetene er interessert i, kan man gå videre med prosessen.
Området Bjønnestille ligger i liene ned mot Follsjø på øst-siden av vannet. Området ble vedtatt av Stortinget i vernevedtak 17. desember 2021. Som et ledd i verneprosessen utarbeidet Sigve Reiso ved Bioforsk verneplan på oppdrag av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Her blir området omtalt på følgende måte;
Bjønnestille omfatter et middels stort areal som domineres av eldre og brannpåvirket lavlandsfuruskog i en svært viktig region for denne skogtypen. Furu er gjennomgående det dominerende treslaget i området, med noe økt graninnslag langs bekker, søkk og sig. I tillegg finnes bjørk og einer vanlig i furuskogen, stedvis også noe osp, rogn og selje. Svartor står i enkelte fuktige partier. Topparealet og de øvre lisidene huser mosaikker av fattig lav-, lyng-, bærlyngskog, ispedd friske sig med svakt utviklet høgstaudeskog. I de nedre og brattere lisidene mot Follsjåveien inngår også lågurt-bærlyngskog i tilknytning til sesongfuktige sig, i mosaikk med furudominert blåbærskog. Her finnes karplanter som svarterteknapp, blåknapp, breiflangre, nattfiol, flekkgrisøre, blodstorkenebb og blåveis, som indikerer rike markforhold. Lågurtfuruskog er oppført som rødlistet under typen kalk- og lågurtfuruskog (sårbar - VU).
Kjerneområdene (5 avgrensninger) huser svakt utviklet naturskog, der svakt fleraldret skog med spredte eldre trær og innslag av både stående og liggende fersk død ved av furu er typisk. Stedvis finnes enkelte keloelementer. Kontinuiteten i død ved virker svak i verneforslaget isolert sett. Både keloelementer og gamle trær i hele undersøkelsesområdet har spor etter tidligere skogbranner. Et mindre felt nord innen kjerneområde 5, har også spor etter en nyere brann (10-15 år gammel). Av andre viktige nøkkelelementer for biologisk mangfold finnes spredte gamle bjørk og osp i furuskogen, samt gammel søyleeiner.
Kjerneområdene har spredte forekomster av naturskogarter typisk for området. Her inngår både varmekjære lavlandsarter, branntilknyttede arter og mer vidt utbredte naturskogarter. Av typiske lavlandsarter inngår gnag etter barkbillen Orthotomicus longicollis (RE) på tre gadd, funn av vedsikadene Cixidia lapponicus og Cixidia confinis (VU) i død furuved, gnag etter knuskkjukemøll (EN) på gammel bjørk og soppen rustskinn (VU) på død furu. Grov søyleeiner er også et typisk lavlandselement, og knyttet til slike ble lavartene smalhodenål (VU) og rosa tusselav (VU) påvist. Av mer generelle naturskogsarter knyttet til furu finnes lys- og mørk brannstubbelav (begge VU), samt tyrinål (NT), blanknål (NT), furuskjell (NT), rotnål (NT) og hornskinn (NT). Av øvrige arter finnes også signalartene furustokkjuke og okerporekjuke i verneforslaget. Bjønnestille dekker inn flere skogvernmangler. Hele arealet bidrar til den generelle mangelen på lavlandsskog. Innen deler av kjerneområdene også for biologisk gammel skog. Av mangelnaturtyper/ansvarstyper, inngår gammel furuskog. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy.
Stortinget vedtok i 2016 at 10 % av skogen i Norge skal vernes. Etter vernevedtak i Stortinget 17.12.2021 er over 5,1% av all skog vernet, og noe over 3,8% av produktiv skog.
